Har aldri fått lønn som ikke kom fra vinproduksjon
Du husker den alderen da du drømte om russetid og lappen? Rundt den samme alderen satt Bianka Schmitt på skolebenken hjemme i Ungarn og studerte vin. Hun begynte faktisk så tidlig at hun aldri har fått utbetalt lønn som ikke kom som et resultat av vinproduksjon. Vi tok en prat med Bianka på Eff Eff da hun besøkte Norge i høst, for å dykke dypere ned i historien bak vinhuset d.b Schmitt.
Bianka Schmitt på Eff Eff i Oslo. Foto: Andreas Lekang
Lever bestefarens uoppfylte drøm
Bianka har drevet d.b Schmitt i 12 år, sammen med ektemannen Daniel. D og B. Daniel og Bianka. Fra Daniels familiegård i Rheinhessen, Tyskland, har de satt sitt preg på Norge med sine unike naturviner og gjenkjennelige etiketter de siste årene.
Men, vinkarrieren til Bianka startet allerede på videregående. I Ungarn har man nemlig mulighet til å ta vinstudier som valgfag. Interessen for vinproduksjon hadde hun arvet fra sin egen bestefar. Han ville selv bli vinmaker, men opplevde urolige tider i Ungarn på 1950-tallet under den ungarske revolusjonen. En revolusjon er ikke tiden hvor folk kan følge drømmene sine. Men, selv om hans drøm måtte legges til side, ble lidenskapen hans for vin holdt levende gjennom en tønne i garasjen, hvor han lagde sin egen vin på fritiden.
“Jeg tenker fortsatt på alle de gangene vi besøkte vingårder sammen”
– Dette var en interesse jeg delte med bestefaren min, og jeg tenker fortsatt på alle de gangene vi besøkte vingårder sammen, eller smakte på vinen han hadde stående i garasjen. Det var denne felles lidenskapen som la grunnlaget for mitt livslange engasjement for vin, forteller Bianka.
Noen av vinene fra d.b Schmitt. Foto: Andreas Lekang
Lagde første årgang sammen i 2012
I løpet av utdanningsløpet i Ungarn måtte Bianka ha en praksisplass hvor hun kunne jobbe i en vinmark og lære vinmaking ‘hands on’. Til tross for at det finnes flere ungarske vingårder, valgte Bianka å dra til Tyskland for å fullføre utdanningen sin. Skjebnen ville det sånn at hun endte opp på vingården som Daniels familie hadde drevet i over 200 år. Fra da av har det vært de to.
Nå, som fjerde generasjon på gården, har Bianka og Daniel skapt sin egen vintradisjon, med vinhuset d.b Schmitt. – Vi var så heldige at vi ikke måtte fortsette med en merkevare som hadde eksistert i lang tid, vi fikk friheten til å starte vår egen som representerte oss begge, forteller Bianka.
“Jeg tror 80% av samtalene mellom meg og Daniel handler om vingården”
Balanserer internasjonal naturvin-suksess med familieliv
De startet med 12 hektar vinmark i 2012 som etterhvert har vokst til å bli 20 hektar, etter å ha kjøpt flere vinmarker i området. – Vi er ikke en liten vingård, så vi er helt avhengige av å ha et godt team som jobber sammen med oss. Daniel og jeg jobber tett rundt logistikk-avgjørelser og hvor reisen går videre for vingården. Jeg vil anslå at 80% av samtalene i vårt forhold handler om vingården, ler Bianka. – Vi er to sterke personligheter, som drar litt i hver vår retning, men det vi har til felles er et tydelig mål om hvor vi skal, det er også det viktigste å enes om, sier hun.
Bianka Schmitt. Foto: Andreas Lekang
Bianka snakker mye om forskjellene i personlighetene – opposites attract. Men for å sette dette i kontekst til en vin-nerd ber vi henne om å beskrive seg selv og Daniel som druesorter.
– Åh ja, det har vi tenkt på, vi har til og med tenkt på hvilke dyr vi er, hehe. Daniel ville vært en Riesling, eller en Gelber Muskateller, som viser hans indre feminine side. Til forskjell fra meg elsker han aromatiske druetyper, ler Bianka. – Jeg har også to preferanser når det kommer til hvilke druer som best gjenspeiler min personlighet. Det må være enten Furmint eller Blaufränksich. Jeg elsker det robuste og de sterke personlighetene til begge druene, med det tykke skallet til Blaunfränkischen, som er trygg og stabil. Furmint er litt lik, men den kan kanskje sammenlignes mer med Daniels Riesling? Spør Bianka.
Fra bryllupsvin til 150 000 vinflasker i året
Når vi snakker med Bianka kommer det tydelig frem at ingenting er overlatt til tilfeldighetene hos dem. Hemmeligheten som ligger bak en populær vin er ikke bare at folk kjenner igjen smakene og noterer seg navnet. Det er også viktig å ha etiketter på vinflaskene som folk husker. Det kan man trygt si at vinene fra Daniel og Bianka har. Når vi spør Bianka om designet på etikettene, avslører hun at det var hun som malte de første etikettene i 2013.
– Da vi skulle gifte oss skulle vi servere vin til gjestene som vi hadde laget selv. Vi tenkte derfor at det var fint å ha et design som representerte oss begge, så jeg lagde et enkelt forslag til hvordan etikettene kunne se ut, forklarer Bianka. Etikettene gikk fra å være et enkelt forslag til en bryllupsvin til å ende opp på over 150 000 vinflasker årlig. – De symboliserer himmel og jord, med Daniel som luften og meg som jorden. Man kan også se en grusvei, noe som representerer reisen vår, fra utfordrende begynnelser og hindringer på veien, til en uendelig fremtid. Vi vet ikke hva som ligger foran oss, sier Bianka.
Etikettene som Bianka har designet. Foto: Andreas Lekang.
Familiens filosofi er viktigere enn begrepet ‘naturvin’
Bianka deler sine tanker om bruken av begrepet "naturvin" og betydningen av å respektere forskjellige filosofier, spesielt blant konvensjonelle vinmakere. Hun foretrekker å unngå begrepet "naturvin" og insisterer på mer spesifikke beskrivelser. – Å kalle en vin fra en familie med århundrer med historie for "naturvin" virker unøyaktig; det er familiefilosofien som definerer vinen, sier Bianka. Selv om begrepet kan være nyttig for de mindre erfarne i vinverdenen, mener hun at dynamikken ligger i hver enkelt vinmakers individuelle valg.
Historien om vinproduksjon har vært preget av bølger og trender. Bianka kaster lys over perioden etter andre verdenskrig, der moderniseringen av kjemi i ønologisk praksis satte sitt preg.
– Kunstgjødsel og kjemiske verktøy ble introdusert for å løse matmangelen etter andre verdenskrig, men dette endte også opp med å endre smaken av viner globalt, forteller Bianka. Den nåværende interessen for naturviner ser hun som en del av en større bærekraftsbølge i ulike bransjer, ikke bare i vinverdenen.
Bianka på østersbaren Eff Eff i Oslo. Foto: Andreas Lekang.
Et ansvar for fremtidige generasjoner
Bianka forteller at de også har merket klimaendringene på kroppen og har sett seg nødt til å endre måten de lager vin på. – Noe av det viktigste vi har gjort er å redusere avstanden mellom vinrankene. Det gjør vi for å skape konkurranse og oppmuntre vinplantene til å skape dypere rotsystemer. Dette bidrar til å opprettholde vannet i røttene og gir bedre tilgang til grunnvann, noe som hjelper på når det er tørke. Det er viktig at vi som lager vin i dag har en bevissthet om vinmarkens helse, for fremtidige generasjoner, sier Bianka.
Daniel og Bianka er allerede aktive i å hjelpe unge vinmakere som har et ønske om å lære. Da de selv var i oppstarten av sitt eget vinhus opplevde de nemlig at mer erfarne vinmakerne var rause og mer enn villige til å dele informasjon, noe de ønsker å opprettholde. – Vi opplever at ‘naturvin-bransjen’ er mer enn villig til å dele kunnskap og erfaringer, det er lite spisse albuer. Vi har et ansvar for at unge vinmakere får den samme åpenheten og lærdommen vi selv fikk da vi startet opp, avslutter Bianka.
Naturvinforbundet møter Bianka på Eff Eff. Foto: Andreas Lekang
