Hva er oransjevin?
Skrevet av Odin Ottem Berntsen // @oransjevin på Instagram
“Oransjevin er enkelt forklart grønne druer (hvitvinsdruer) laget som rødvin. Dette gir mening om du vet hvordan rødvin lages, men det gjør ikke alle.” – @oransjevin
Oransjevin er en viktig del av naturvinbevegelsen. Så viktig at vi bestemte oss for at det var noe vi måtte skrive om da vi skulle lansere Naturvinforbundet. Hvem er bedre til å skrive om oransjevin enn Odin Ottem Berntsen, bedre kjent som @oransjevin på Instagram?
Skallkontakt
Den store forskjellen på hvitvin og rødvin er skallkontakt. Dette ordet har du kanskje hørt før, men ikke forstått helt hva er. Skallkontakt er bruken av drueskallet i vinproduksjonen. Når du lager rødvin, samler du inn blå druer (også kalt rødvinsdruer), legger de i en beholder og presser de sammen for å mose ut druesaften. Deretter lar du de ligge og gjære (også kalt å fermentere) med det moste druekjøttet, druesaften, drueskallet og noen ganger også med stilkene og steinene. Når druemosten er ferdig med gjæringsprosessen, presses alt igjen for å separere det som nå har blitt vin fra alt av skall, stein, stilk og druekjøtt. Til slutt blir vinen liggende for å modne før den tappes og selges.
Hvitvin som rødvin
Oransjevin lages på samme måte som rødvin, bare med grønne druer istedenfor blå. Når du forstår hva skallkontakt er, blir det også lettere å forstå hva som skiller de ulike vintypene fra hverandre. Rosévin er blå druer laget som hvitvin (med veldig kort skallkontakt eller sakte pressing for å få litt farge og smak) og hvitvin er laget på samme måte, bare med grønne druer. Vi kan sånn sett si at oransjevin likner mer på rødvin enn det likner på hvitvin. Men hva er grunnen til at produsenter vil ha skallkontakt i vinproduksjonen?
Smaken av skall
Drueskallet gir som nevnt farge, smak og garvestoffer (tanniner) til vinen. Hvor lenge skallkontakten med druesaften varer vil avgjøre hvor mye vinen henter ut av skallet. Variasjonen i lengden på skallkontakten gjør at oransjevin kan være lys og lett som en hvitvin eller dyp og kraftig som en rødvin. De fleste oransjeviner har rundt 7-20 dager skallkontakt som er nok til å hente ut en tydelig oransje farge, masse smak fra skallet og nok garvestoffer for å få fasthet. Smakene fra skallet gir også oransjevinene en rekke aromaer som strekker seg fra delikate blomster og urtearomaer til det vi kaller utviklede aromaer som nøtter og krydder.
En lang tradisjon
Oransjevin er ikke noe nytt og har blitt laget i Georgia i over 8000 år. Her blir oransjevin (og all annen vin) laget i amforaer, også kalt qvevri. Qvevri er en leirkrukke som er oval med en spiss ned mot bunnen og en rund åpning. Disse blir gravd ned i bakken slik at bare toppen stikker opp. Når vindruene er klare for å høstes inn blir de presset ned i qvevrien for så å ligge der med skall, stilk og steiner for å gjære fra noen uker til hele 9 måneder. Det er heller ikke tilfeldig at mange Georgiske produsenter velger å la vinen ligge med skallkontakt i 9 måneder. En utbredt ideologi blant produsentene er at deres jobb kun er å hjelpe vinen med å skape seg selv. De 9 månedene vinen ligger i qvevrien symboliserer et svangerskap hvor vinen blir født etter at gjæringen er fullført.
Sånn kan en Qvevri se ut (Obs! Dette er en miniatyr-utgave)
Naturlig vin
Denne ideologien om å være en slags jordmor for vinen og ikke blande seg inn i prosessen er noe mange naturvinsprodusenter har i dag. Det er heller ikke tilfeldig at så og si all oransjevin du finner er laget som naturvin. Ikke bare har oransjevin vært laget naturlig i mange tusen år, men de produsentene som har turt å gjøre noe nytt med å lage oransjevin er også de samme som allerede har eksperimentert med økologisk, biodynamisk og naturlig vinproduksjon. Det er en ganske naturlig overgang fra å lage hvitvin naturlig til å ønske å bruke hele vindruen i produksjonen.
Hvor skal man starte med oransjevin?
Det kan være vanskelig å finne ut av hvor man skal begynne for å smake oransjevin for første gang. Det var ikke før nylig hvor oransjevin fikk sin egen underkategori på Vinmonopolet sin nettbutikk, og mange oransjeviner blant utvalget til polet er fremdeles ikke kategorisert som det. Det er dessverre mange serveringssteder som heller ikke har en egen kategori for oransjevin på vinkartet sitt. Grunnen til dette er at det ikke er en offisielt definisjon av oransjevin i EU. Heldigvis begynner flere å bli mer bevisste på hva oransjevin er og det begynner å bli noe lettere å finne det.
Et godt sted å starte er oransjeviner som har hatt mellom 7-10 dager skallkontakt, gjerne fra et av landene som produserer majoriteten av oransjevin, slik som Italia, Østerrike, Spania eller Frankrike. Om du ønsker å smake oransjevin slik det har blitt laget tradisjonelt sett, er det et godt utvalg av Georgiske oransjeviner tilgjengelig i Norge. Her kan det derimot noen ganger være litt vanskeligere å vite hvor kraftige de er.
Det beste tipset er å bare starte et sted, enten om det er et glass oransjevin fra din favoritt vinbar eller noe du finner på ditt nærmeste Vinmonopol. Er du usikker på om du liker det så ikke gi opp med en gang! Det finnes så utrolig mye forskjellig oransjevin med masse gode og spennende smaker som kan både overraske og glede selv den mest erfarne vinelskeren.
Gi oransje en sjanse!
