Camilla har skrevet vin-historiene hun selv savnet
Møt Camilla Gjerde, forfatter av boken om kvinnelige naturvinmakere kalt ‘We Don’t Want Any Crap in Our Wine’.
Boken We Don’t Want Any Crap in Our Wine. Foto: Cecilia Magnusson (@ceciliamagnusson)
Etter å ha sagt opp jobben sin som byråkrat i den svenske staten sa Camilla Gjerde at nå skulle hun gjøre noe morsomt! Da venninnen hennes spurte henne om hva hun drømte om å gjøre, kom svaret ganske spontant og bardust på begge. “Da skal jeg skrive en bok om naturvin!” svarte hun. Venninnen syntes temaet for boken var litt vel bredt og ba Camilla om å snevre det inn. “Ok, jeg skal skrive en bok om kvinnelige naturvinmakere”.
Vips så var frøet sådd. Nå, noen år senere, har boken ‘We Don’t Want any Crap in Our Wine’ sprunget ut i full blomst hos bokhandlere over hele verden.
Camilla Gjerde. Foto: Cecilia Magnusson (@ceciliamagnusson)
Camilla vokste opp i Oslo men vendte snuten mot Sverige i 2002. Først Stockholm, så Malmö. Etter å ha levert doktorgraden sin i statsvitenskap og fått det hun selv omtaler som “post doc-syndromet”, meldte Camilla seg opp til WSET 2 (Wine and Spirit Education Trust). Det tok ikke lang tid før hun ble bitt av basillen og meldte seg på WSET 3. Deretter fulgte opphold på en vingård i Toscana, jobb på Systembolaget i Sverige og år med lesing, besøk på vinmesser og sommerferier som stadig endte opp med svippturer innom vingårder.
Det startet på Briskeby
Det var på Vinmonopolets filial på Briskeby i 2008 at Camilla ble frelst. Dersom man kan omtale en naturvin-opplevelse som frelse. Her ble hun anbefalt å prøve Arianna Occhipintis rødvin Il Frappato. Etter første smak var hun hekta og har aldri sett seg tilbake.
– Man kan vel trygt si at det var da jeg falt ned i kaninhullet, sier Camilla, som begynte å søke informasjon og lære mer om naturvin. Noe som ikke var så enkelt, da naturvin var langt fra et etablert begrep hos Vinmonopolet eller hos befolkningen som sådan på det tidspunktet.
“Du vet, vi vinelskere er litt som heroinister som jager vår neste ‘high’, vi er alltid ute etter å få den samme følelsen som den første gangen vi smakte en levende og vibrerende vin”
– Selv om mye har skjedd siden 2008 er det fortsatt under 5% av all vinproduksjon i verden som er naturvin. Jeg håper jo at flere kommer til å gå over til å lage naturvin, men det er lite trolig at det blir dominerende i vinbransjen. Jo større produksjon du har dess bedre sikkerhetsnett vil du ha. Både svovel, gjær og filtrering er jo nettopp dét, et sikkerhetsnett som gjør at du vet hva du får og hva du kan levere til importører, forteller Camilla.
Hun håper at flere bruker forbrukermakten sin til å velge naturvin når de handler vin, selv om hun må erkjenne at mange dessverre bruker denne makten til å kjøpe billig, masseprodusert vin som verken er bra for miljøet, de som jobber i vinmarken eller de som drikker den.
“Jeg tror ikke naturvinstrenden har peaket helt ennå, men jeg tror heller ikke at naturvin blir større enn konvensjonell vin”
Camilla og fotografen brukte sykkel og tog da de lagde boken. Foto: Cecilia Magnusson (@ceciliamagnusson)
Brukte sykkel og tog for å besøke sine favoritt-produsenter
Da Camilla satte i gang arbeidet med boken sin var det befriende å unnslippe akademias strenge rammer og kriterier for hvilke valg man tar og hvorfor. – Jeg bestemte meg rett og slett bare for å intervjue de vinprodusentene som laget viner jeg elsket! Hun innrømmer at det selvfølgelig var noen praktiske parametere som spilte inn da hun valgte ut produsentene, siden hele reisen måtte gjennomføres på relativt kort tid og fordi tog og sykkel var eneste fremkomstmiddel.
Dette er produsentene Camilla endte opp med å besøke og intervjue til boken sin:
Elena Pantaleoni (La Stoppa)
Francesca og Margherita Padovani (Fonterenza)
Alice Bouvot (Domaine De l’Octavin)
Stefanie og Susanne Renner (Rennersistas)
Catherine Hannoun (Domaine de la Loue)
Arianna Occhipinti
Arianna Occhipinti. Foto: Cecilia Magnusson (@ceciliamagnusson)
Ville skrive historiene hun selv savnet
– Jeg ville rette søkelyset mot kvinnelige vinmakere fordi jeg hørte så lite om de, det var en skjevhet der. Dersom man leser om vinprodusenter så er det ofte en ganske lik historie om en sønn som arver vingården av sin far, men hos kvinnene er historiene om hvordan de endte opp som vinmakere annerledes, forteller Camilla.
– Mange av kvinnene jeg intervjuet har gjort noe annet før de endte opp med å lage vin. De har valgt denne karriereveien fordi de har hatt en lidenskap for naturlig vin, ikke fordi de har vokst opp med beskjed om at dette er skjebnen din, sier Camilla.
Hun forteller blant annet om Arianna Occhipinti som kjøpte sin første hektar da hun var 21 år gammel og som i dag har over 27 hektar med vinmark. Mellom appelsinlunder, pæretrær og hveteåkre dyrker Arianna druer på Sicilia samtidig som hun prøver å endre den tradisjonelle vinbransjen i området der hun bor på Sicilia.
“Jeg ville rett og slett få frem historier jeg ikke hadde hørt før”
Jutta Ambrositsch. Foto: Cecilia Magnusson (@ceciliamagnusson)
Å være naturvin-elsker i Sverige versus Norge
Etter over 20 år i nabolandet er det lite som taler for at Camilla flytter tilbake til Norge. Men én ting misunner hun de som er bosatt her. – Å handle naturvin på Vinmonopolet kontra Systembolaget er en helt annen verden. Jeg har selv opplevd å komme inn på Vinmonopolet og se viner på hylla som er vanskelig å få tak selv i Frankrike, forteller Camilla.
Hun forteller at man i Sverige må privatimportere gjennom vinimportører dersom man skal få tak i godsakene. – Jeg har hørt snakk om at det var en innkjøpssjef hos Systembolaget som hadde et horn i siden til naturvin for mange år siden og at dette er grunnen til at de ligger så mye lenger bak enn Vinmonopolet når det kommer til naturvin, sier Camilla.
Camilla og Jutta Ambrositsch i vinmarken. Foto: Cecilia Magnusson (@ceciliamagnusson)
Usikker på om det blir ny bok
‘We Don’t Want Any Crap in Our Wine’ er Camillas første bok og hun er usikker på om hun kommer til å skrive flere. – Jeg kommer nok ikke til å skrive mer om naturvin, men det er fristende å muligens begi seg ut på en roman en gang. Kanskje sniker jeg inn et lite nikk til naturvin ved at en av karakterene nyter et glass, forteller Camilla.
Men, har Camilla en ny favoritt, eller er Il Frappato fortsatt vinen som troner øverst på lista? – Du vet, vi vinelskere er litt som heroinister som jager vår neste ‘high’, vi er alltid ute etter å få den samme følelsen som den første gangen vi smakte en levende og vibrerende vin. Vi jakter konstant den neste store smaksopplevelsen, sier Camilla. Hun kan meddele at hun har hatt flere av disse etter at hun først smakte Il Frappato. – Da jeg smakte Savagninen fra Catherine Hannoun hos Domaine la Loue for første gang, ble jeg slått i bakken. Hennes viner er helt fantastiske!
Er du nysgjerrig på Camilla Gjerdes bok ‘We Don’t Want Any Crap in our Wine’, kan du besøke hennes nettside her.
Er du derimot ute etter flere lesetips hvor du kan dykke ned i naturvinens verden? Ta en titt på vår sak om naturvin-lektyre her!
